You are here: About us
Dictionary
We are sorry that the dictionary is not available in English.
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å
Ord | Beskrivelse |
| A- og B-aksjer | A-aksjene er normalt hovedaksjen i et selskap. Alle A-aksjene er stemmeberettigede. B-aksjer er normalt ikke stemmeberettigede. På Oslo Børs opererer kun et fåtall selskaper fortsatt to aksjeklasser. |
| Aksje | Eierandel i selskap med begrenset ansvar. |
| Aksjefond | Foretak som forvalter innskudd fra andelseierne gjennom kjøp og salg av aksjer. |
| Aksjeindeks | Angir den generelle utvikling i aksjekursene over tid. Oslo Børs hovedindeks (OSEBX) er en investerbar indeks på Oslo Børs, representert gjennom et utvalg aksjer. OSEBX revideres på halvårlig basis og endringene implementeres 1. januar og 1. juli. Aksjene i OSEBX er justert for utbytte, og er friflytjustert, dvs. at aksjer som ikke anses tilgjengelig i markedet er fjernet. Bransjeindeksene på Oslo Børs er basert på MSCI Barra og Standard & Poor's GICS-modell. Dette er en internasjonal klassifiseringsmodell som gjør det enklere å sammenligne selskaper innen samme bransje i ulike markeder. GICS-indeksene ble innført i 2001 og er tilbakeberegnet til 1996. Selskapene i GICS er klassifisert av MSCI og S&P. Bransjeindeksene deles inn i ulike sektorer (energi, finans, industri, it m.fl). Både bransjeindeksene og hovedindeksen har utgangspunkt 100 poeng pr. 31.12.1995. (Se også OBX-indeksen). |
| Aksjekapital | Den del av egenkapitalen som et selskap skaffer seg ved å utstede og selge aksjer. Antall aksjer i selskapet multiplisert med pålydende verdi. |
| Aksjekurs | Prisen på en aksje. |
| Amerikansk opsjon | Opsjonen kan innløses når som helst i hele perioden frem til og med bortfallsdagen. |
| Amortisasjon | Tilbakebetaling av lån. |
| Annenhåndsmarkedet | Det markedet der verdipapirer - inklusive aksjer - omsettes daglig. Omsetningen over Oslo Børs utgjør en vesentlig del av annenhåndsmarkedet. |
| Annuitetslå | Lån hvor summen av låntakers terminbeløp til renter og avdrag er konstant. |
| At-the-money | Opsjonens innløsningskurs er tilnærmet lik underliggende markedspris. Opsjonens realverdi er tilnærmet lik null. |
| Avkastning | Den forrentning du får av en aksje, beregnet på basis av aksjeutbytte og kursverdi. Kalles også effektiv avkastning. |
| Avkastningskurve | Figur som viser en posisjons gevinst og tap som en funksjon av aksjekurs. Også kalt avkastningsprofil eller pay-off kurve. |
| Avregning | Forskjellen mellom opsjonens innløsningskurs og markedsverdien på underliggende instrument ved innløsning av opsjonen. |
| Baisse | Børsuttrykk for markert kursnedgang. Det motsatte av hausse. |
| Balanse | Del av et regnskap som viser selskapets økonomiske stilling på et gitt tidspunkt, som regel ved slutten av året. |
| Bear | Børsuttrykk som beskriver pesimisme. "Jeg er bearish til markedet" = jeg er pesimistisk til markedet. Kjennetegnes/illustreres av en bjørn (engelsk: bear). Motsatt av Bull (optimistisk). |
| Beta-verdi | Beta er et mål på hvor mye en aksje svinger i forhold til markedet. Er en aksjes beta lik 1, vil aksjen svinge like mange prosent som markedet. Er en aksjes beta større (mindre) enn 1, vil aksjen bevege seg mer (mindre) enn markedet målt i prosent. Mer spesifikt kan man si at den prosentvise endringen i markedet multiplisert med aksjens beta er lik prosentvis endring i aksjen. Dersom markedet er opp (ned) 10% og aksjens beta mot markedet er 1.2, vil aksjen være opp (ned) 12%. En aksjes risiko, dvs svingninger, kan deles opp i systematisk og usystematisk risiko. Beta er en del av aksjens systematiske risiko (markedsrisiko) - dvs den del av en aksjes bevegelse som ikke kan diversifiseres bort i en portefølje med flere aksjer (diversifisering betyr å spre risikoen på flere aksjer, dvs ikke alle eggene i samme kurv). Usystematisk risiko, dvs selskaps-spesifikke hendelser, kan til forskjell fra systematisk risiko iversifiseres bort. |
| Bortfall | Tidspunkt for opphør av rettigheter og plikter som følge av at rettighetene etter en opsjon ikke utnyttes eller pliktene opphører for futures. |
| Bull | Børsuttrykk som beskriver optimisme. "Jeg er bull til markedet" = jeg er positiv til markedet. Kjennetegnes/illustreres av en okse (engelsk: bull). Motsatt av Bear (pesimistisk). |
| Børskurslisten | Elektronisk liste som inneholder børskurser, volum etc., samt offisielle meldinger fra de børsnoterte selskapene. Utgis av Oslo Børs v/Markedsdata, tlf. 22 34 18 00. Mer om Børskurslisten. |
| Børspost | Et antall aksjer i et selskap til en verdi av ca. 10.000 kroner. Transaksjoner i børsens handelssystem gjøres normalt i hele børsposter. |
| Call Kjøpsopsjon | (se opsjon) (Opsjon) |
| Call-rettighet | Låntakers mulighet til å tilbakebetale et obligasjonslån til fastsatte kurser ved tidspunkter fastsatt i tegningsinnbydelsen. (Vanligvis benyttet i forbindelse med renteregulering). Jfr put-rettighet. (Put-rettighet) |
| CCP | Central Counterparty. Se også Sentral motpart. En CCP trer inn som juridisk motpart for opprinnelig kjøper og selger fra og med det tidspunktet deres ordre gjennomføres på børs. Oslo Clearing er en slik CCP. |
| Clearing | Oppgjør mellom partene i en handel. Oslo Clearing trer inn som mellomledd i handelen med de rettsvirkninger som følger av lov og forskrifter og sørger for at handelen blir gjort opp. |
| Code of Conduct | En standard for oppgjør av verdipapirer som skal sikre et mer effektivt marked for handel med verdipapirer. Standarden innebærer blant annet full offentlighet om avgifter, regler om grensekryssende samarbeid og teknisk oppkobling mellom aktørene i infrastrukturen i verdipapirmarkedet. |
| CSD | Central Securities Depository. Den engelske betegnelsen på Verdipapirsentral. |
| Debitor | Den man har penger til gode av. Motsatt av kreditor. (Kreditor) |
| Delta | Sensitivitetsvariabel som uttrykker den forventede endringen i opsjonsprisen ved en markedskursendring på èn kursenhet i underliggende instrument. For calls er delta positiv og for puts er den negativ. Delta er størst på in-the-money opsjoner og minst på out-of-the-money opsjoner. |
| Depotkonto | Konto i depotbank hvor investor setter inn kontanter som sikkerhet for handel med opsjoner og futures. |
| Derivat | Verdipapir som er utledet av andre finansielle instrumenter og hvor kursutviklingen bestemmes av utviklingen i et eller flere underliggende instrumenter. Eksempler er opsjoner og futures. Mer om handel i derivater. |
| Dow Jones Index | Den mest kjente utenlandske aksjeindeksen for New York-børsen fra 1884. Bygger på kursene til 30 industriaksjer. |
| Effektiv avkastning | Den forrentning man får av en aksje, beregnet på basis av aksjeutbytte og kursendring. |
| Effektiv rente | Den avkastning som gjennomsnittlig oppnås ved plassering i et bestemt obligasjonslån. Tar hensyn til rentesats, rentesrente, og tilbakebetalingsbetingelser. |
| Egenkapital | Et selskaps samlede kapital, fratrukket gjeld. Dvs. kapital som et selskap selv disponerer. Kapital som er kommet inn ved utstedelse av aksjer regnes til egenkapitalen. |
| Emisjon | Nytegning av aksjer eller tegning av obligasjonslån, eller utvidelse av aksjekapitalen ved utstedelse av nye aksjer. En offentlig emisjon gir anledning for alle til å delta ved nytegningen. En rettet emisjon er forbeholdt et utvalg investorer. |
| ETF (Exchange Traded Fund) | Et børshandlet fond (ETF) omsettes på børs. Det gir muligheten til å oppnå en eksponering tilnærmet lik en aksjeindeks eller underliggende instrument. Kan også tilbys med råvarer (f.eks. olje eller gull) som underliggende. Handles på børs like enkelt som man handler aksjer. Les om notering av ETF-er. |
| Europeisk opsjon | Opsjonen kan kun innløses på bortfallsdagen. |
| Fast lån | Lån som etter de fastsatte betingelser løper uten avdrag og i sin helhet forfaller på et bestemt tidspunkt. |
| Flagging | Når man passerer visse prosentandeler av aksjene i et børsnotert selskap skal det "flagges". Innebærer at man informerer markedet om kjøpet og hvilke intensjoner man har med investeringen. Flagging er regulert i verdipapirhandelloven. |
| Fondsbørs | Markedsplass for omsetning og kursnotering av verdipapirer, f.eks. aksjer, obligasjoner, sertifikater og egenkapitalbevis. |
| Fondsemisjon | Utdeling av nye aksjer til aksjonærene ved overføring av overskudd, fondsmidler eller oppskrivning av selskapets aktiva. Medfører altså ingen innbetaling av kapital. |
| Fondsmegler | En som er godkjent av Norges Fondsmeglerforbund til å medvirke ved kjøp og salg av egenkapitalinstrumenter. |
| Forwards | Avtale mellom to parter om å kjøpe eller selge underliggende verdipapir til en bestemt pris på et bestemt tidspunkt. |
| Fremmedkapital | Den kapital et foretak bl.a bringer til veie ved å ta opp obligasjonslån eller andre lån. Fremmedkapital skal tilbakebetales. Se egenkapital. (Egenkapital) |
| Futures | Avtale mellom to parter om å kjøpe eller selge underliggende verdipapir til en bestemt pris på et bestemt tidspunkt. |
| Førstehåndsmarkedet | Det markedet hvor verdipapirene utstedes og omsettes første gang, f.eks. når et selskap gjennomfører en emisjon/kapitalutvidelse. Se også Annenhåndsmarkedet. |
| Garantikonsortium | En gruppe som garanterer at et lån eller en emisjon blir helt eller delvis fulltegnet. |
| Garantiprovisjon | Kontraktsmessig fastsatt godtgjørelse for å garantere fulltegning av en emisjon. |
| Gearing-effekt | Refererer til avkastningen på opsjoner i forhold til aksjer. For et relativt lite beløp kan en opsjonsinvestor få en avkastning som er langt større enn ved en tilsvarende aksjeinvestering. |
| Gevinstskatt | Den skatt som må betales av gevinst som oppstår ved salg av aksjer eller andre verdipapirer. |
| Hausse | Børsuttrykk for kraftig stigning i aksjekursene. Det motsatte av baisse. |
| Hedging | Engelsk uttrykk som betyr å sikre investeringer mot tap. Investorer benytter seg flittig av de unike mulighetene opsjons- og futuresmarkedene gir til å sikre investeringer mot kursendringer på aksjer, valuta og varer samt renteendringer. |
| Ihendehaverpapir | Verdipapir som ikke lyder på navn, men er utstedt til ihendehaveren, dvs. den som til enhver tid måtte eie verdipapiret. |
| Implisitt volatilitet | Prosentvis størrelse for markedets forventning til fremtidig bevegelse i underliggende verdi målt på årlig basis. Ved lav implisitt volatilitet er det mindre sannsynlig at opsjonen vil gå in-the-money eller mer in-the money. Opsjonen er av den grunn "billigere". Det motsatte gjelder ved høy implisitt volatilitet. Implisitt volatilitet beregnes ved å bruke markedets opsjonskurser som input i teoretiske opsjonsprisingsmodeller. |
| Indeks | Se Aksjeindeks |
| Innløsning | Utnyttelse av retten til å kjøpe eller selge de underliggende aksjene. |
| Innløsningskurs opsjoner | Prisen innehaver av kjøpsopsjoner skal betale for det underliggende verdipapir eller prisen en innehaver av salgsopsjoner skal selge det underliggende verdipapir dersom opsjonen innløses. |
| Innløsningskurs verdipapirfond | Den pris en andelseier i et aksjefond oppnår ved å innløse en andel. |
| Innsidehandel | Når en primærinnsider i et selskap (f.eks. styremedlem, medlem av ledelsen) kjøper/selger f.eks. en akjse i det selskapet vedkommende jobber, defineres dette som innsidehandel. Må ikke forveksles med "ulovlig innsidehandel". Se ulovlig insidehandel. Les mer om innsidehandel. |
| Innsideinformasjon | Kortversjon: Presise opplysninger som er egnet til å påvirke kursen på finansielle instrumenter merkbart, og som ikke er offentlig tilgjengelig eller allment kjent i markedet. Se fullstendig definisjon i verdipapirhandelloven. |
| Instrumenter | Verdipapir med en målbar pris eller en annen målbar størrelse. Opsjoner og futures er i seg selv finansielle instrumenter med finansielle instrumenter som underliggende verdi. |
| Intradag | Betyr "innenfor samme dag". For eksempel hendelser og utvikling i verdipapirmarkedet innenfor børsens åpningstider en gitt dag. |
| In-the-money | En opsjon med realverdi. Dvs. at en kjøpsopsjons innløsningskurs er lavere enn markedskursen på underliggende verdi, og at en salgsopsjons innløsningskurs er høyere enn markedskursen på underliggende verdi. |
| Investor | En som plasserer penger i verdipapirmarkedet. Kan både være enkeltpersoner, selskaper og institusjoner som forvalter penger. |
| Kapitalutvidelse | Se emisjon. (Emisjon) |
| Kjøperkurs | Den pris en kjøper er villig til å betale for en aksje. |
| Kjøpsrettsobligasjon | Obligasjon som gir rett til kjøp av aksjer i selskapet til en på forhånd avtalt pris. |
| Kombinasjon | Handelsstrategi hvor investor foretar samtidig kjøp og/eller salg av flere opsjoner eller futures. |
| Konvertibel obligasjon | Obligasjon som innefor en bestemt tidsfrist kan byttes om i andre verdipapirer (ofte aksjer) til på forhånd fastsatte betingelser. |
| Kreditor | Den man skylder penger. Motsatt av debitor (Debitor) |
| Kredittforetak | Foretak som har som formål å drive utlånsvirksomhet eller annen finansieringsvirksomhet, og som tar opp lån mot utstedelse av obligasjoner eller andre gjeldsbrev. |
| Kurs | Pris på verdipapir, kjøps-, salgs- og omsetningskurs. |
| Kurtasje | Meglerprovisjon for kjøp og salg av verdipapirer. |
| Leveranse | Ved innløsning av opsjonen har utsteder (selger) plikt til å levere eller gi fra seg underliggende verdi i henhold til avtalens innløsningskurs. Mottakeren får eller mister da eiendomsretten til underliggende verdi. |
| Likviditet | En aksje er likvid når forskjellen mellom kjøps- og salgskursen er liten og det omsettes store mengder aksjer uten at kursen (prisen) endrer seg mye. |
| Limit | Grense for det høyeste du vil betale for en aksje, eller det laveste du vil selge for. Benyttes ved innleggelse av kjøps- eller salgsordre. |
| LinkUp Markets | LinkUp Markets er et samarbeid mellom åtte europeiske verdipapirsentraler der målet er å bidra til økt samhandling verdipapirsentralene i mellom, samt redusere kostnadene ved grensekryssende verdipapirhandel i Europa. Les mer på www.vps.no |
| Littera | Benevnelse for de størrelser (1.000 kr., 5.000 kr., el. l.) et verdipapir er utstedt i. |
| Løpetid | Den tid et obligasjonslån løper til lånet er helt innfridd. |
| Lånekontrakt | Bindende avtale som regulerer gjeldsforholdet mellom låntaker og långivere, samt hvilke oppgaver tillitsmannen er tillagt. |
| Markedsoppgjør | Daglig oppgjør mellom kjøper og selger av futures på bakgrunn av endringer i sluttkurs fra dagen før. Markedsoppgjøret gjennomføres ved saldering av investors bankkonti (depotkonti). |
| Markedsverdi | Antall aksjer i selskapet multiplisert med aksjekursen. |
| Market maker | Et meglerforetak som har forpliktet seg til å stille både kjøps- og salgskurs i en eller flere aksjer, opsjons- eller futuresserier med krav til maksimal differanse (spread) mellom kjøps- og salgskurs (aksje- og derivatmarkedet). I obligasjonsmarkedet er en market maker et meglerforetak som inngår en avtale med en obligasjonsutsteder om å kjøpe og selge obligasjoner i annenhåndsmarkedet En market maker skaper mao et marked, og handler alltid for egen regning. |
| Megler | Mellommann. På børsen og i børsens handelssystem er det megleren som på vegne av kunder kjøper og/eller selger verdipapirer. |
| Meldepliktig handel | Pliktig rapportering for primærinnsidere, dvs. medlemmer av styret, bedriftsforsamling, revisor, administrerende direktør og andre ledende ansatte, som handler i egen aksje. Slike personer vil normalt kunne ha tilgang på innsideinformasjon før allmennheten får tilgang på samme informasjonen og er derfor underlagt spesielle bestemmelser i verdipapirhandelloven når de vil kjøpe eller selge aksjer i det aktuelle selskapet. Reglene gjelder også for nærstående, f.eks. ektefelle/samboer. |
| MiFiD | MiFiD står for Markets in Financial Instruments Directive, og er utarbeidet av EU med tanke på å bedre investorbeskyttelsen. Direktivet regulerer både yterne av investeringstjenester (verdipapirforetak og kredittinstitusjoner) og markedene for finansielle instrumenter. |
| MTF | Multilateral Trading Fasilitet. Markedsplasser som hovedsakelig tilbyr handel i aksjer som er notert på børser. MTFer er ikke børser, men er etablert som følge av at EU har åpnet for mer konkurranse i verdipapirmarkedene. MTFer baserer sin virksomhet på å ta markedsandeler fra etablerte børser. De første MTFene ble etablert i 2008. |
| Nakne opsjoner | Opsjoner som ikke er sikret mot kursendringer. Også kalt rene opsjoner eller en åpen posisjon (se hedging). |
| Negativ pantsettelsesklausul | Bestemmelser i en lånekontrakt om at låntakers aktiva ikke skal kunne pantsettes for annen ny gjeld uten at tilsvarende sikkerhet utvides til å gjelde også det aktuelle lån. |
| Nominell rente | Pålydende lånerente. Rentesatsen. |
| Obligasjon | Bevis på at du har lånt ut penger til en bedrift, institusjon, staten eller andre utstedere av obligasjonslån. Obligasjoner kan noteres på Oslo Børs og på Oslo ABM (Alternative Bond Market). Les mer om notering av renteprodukter. |
| OBX | OBX-indeksen består av de 25 mest likvide aksjene i OSEBX rangert etter seks måneders omsetning. Aksjene er dividendejustert og indeksen revideres på halvårlig basis med endringer som implementeres tredje fredag i juni og desember. I perioden mellom revideringsdatoene holdes antall aksjer for hvert indeksmedlem fast, med unntak av ekstraordinære cappinger og utvalgte selskapshendelser. OBX-indeksen er en handlebar indeks med børsnoterte futures og opsjoner tilgjengelig. OBX er en avkastningsindeks og justeres for alle utbytter i sin helhet. |
| OBX-opsjoner | Såkalte indeksopsjoner hvor underliggende verdi er OBX-indeksen. |
| Omsetningskurs | Den prisen (kursen) en handel har blitt gjennomført til. |
| Opsjon | Avtale mellom to parter som gir kjøper retten til å kjøpe (selge) og selger (utsteder) plikt til å selge (kjøpe) et underliggende verdipapir innen en bestemt tidsperiode, til en på forhånd bestemt pris eller innløsningskurs. En kjøpsopsjon gir retten til å kjøpe og en salgsopsjon gir retten til å selge underliggende verdi. |
| Opsjonsinnehaver | Kjøper av en opsjon. |
| Opsjonsklasse | Alle opsjoner av samme opsjonsslag som gjelder samme underliggende |
| Opsjonsserie | En spesifikk opsjon angitt med underliggende, opsjonsslag, bortfallstidspunkt og innløsningskurs. |
| Opsjonsslag | Kjøps- eller salgsopsjon. |
| Opsjonstype | Amerikansk eller Europeisk opsjon. |
| Opsjonsutsteder | Selger av en opsjon. |
| Out-of-the-money | En opsjon uten realverdi. Dvs. at en kjøpsopsjons innløsningskurs er høyere enn markedskursen på underliggende verdi, og at en salgsopsjons innløsnings-kurs er lavere enn markedskursen på underliggende verdi. |
| Portefølje | Beholdning av verdipapirer. |
| Premie | Prisen på opsjonen dvs. det beløp kjøper av en opsjon må betale til utsteder for å oppnå opsjonens rettigheter. Premien betales når opsjonen kjøpes, eller mottas når den utstedes. Oppgjør skjer ved stengning av posisjonen. |
| Premieobligasjon | Obligasjonstype hvor den fastsatte rentegodtgjørelsen skjer ved regelmessige uttrekninger av en bestemt sum gevinster. Innfris til fastsatt tid med sitt pålydende beløp. |
| Price/earning ratio (P/E) | Engelsk for kurs/fortjeneste pr. aksje. Angir forholdet mellom en aksjes aktuelle børskurs og fortjeneste pr. aksje. Forholdstallet kan antyde om en aksje er billig eller dyr. |
| Prospekt | Informasjonsdokument utarbeidet av utsteder av aksjer eller låntaker når det inviteres til kjøp av aksjer eller obligasjoner. Gir blant annet opplysninger om selskapet og hva pengene skal brukes til. |
| Put Salgsopsjon | (se opsjon) (Opsjon) |
| Put-rettighet | Obligasjonskjøpers mulighet til å innløse et obligasjonslån til fastsatte kurser ved tidspunkt fastsatt i tegningsinnbydelsen. (Vanligvis benyttet i forbindelse med renteregulering.) Jfr Call-rettighet (Call-rettighet) |
| Pålydende | Den verdien aksjen lyder på første gang den utstedes. Kalles også pari eller nominell verdi. Hvis du multipliserer denne med antall aksjer kommer du frem til selskapets samlede aksjekapital. |
| Renteregulering | Endring av lånerenten en eller flere ganger i låneperioden. Ny rente settes i forhold til rentereguleringsklausulen i tegningsinnbydelsen. |
| Rentetermin | Dato for rentebetaling. |
| Resesjon | Et fall i et lands bruttonasjonalprodukt, det vil si negativ økonomisk vekst, i to eller flere påfølgende kvartaler. |
| Selgerkurs | Den laveste pris en selger er villig til å selge en aksje for. |
| Sentral motpart | Se også CCP (Central Counterparty). En Sentral motpart trer inn som juridisk motpart for opprinnelig kjøper og selger fra og med det tidspunktet deres ordre gjennomføres på børs. Oslo Clearing er en slik Sentral motpart/CCP. |
| Serielån | Obligasjonslån som tilbakebetales med like store hel- eller halvårlige avdrag. Uttrekning avgjør hvilke obligasjoner som nedbetales ved hver termin. |
| Sertifikater | Lån med løpetid kortere enn 12 måneder. Fungerer i praksis på mange måter som en obligasjon, men er underlagt et noe annet regelverk. Les mer om notering av renteprodukter. |
| Short-salg | Salg av lånte aksjer. Den som låner forplikter seg til å levere tilbake aksjene til utlåneren innen et visst tidsrom. Kan låneren kjøpe tilbake aksjene for en billigere penge enn han solgte de for, har han tjent penger. |
| Sikkerhetskrav | Opsjonssentralens krav til sikkerhetsstillelse ved salg (utstedelse) av opsjoner, samt kjøp og salg av forwards og futures. Sikkerhetskravet kan oppfylles i form av aksjer, statsobligasjoner og kontanter. Kravet bergnes ved bruk av margin-beregningssystemet Oslo SPAN. |
| Sluttseddel | Faktura som sendes fra megleren til den som har kjøpt eller solgt aksjer. |
| Splitt | En oppdeling slik at én aksje gjøres om til flere nye aksjer. Summen av de nye aksjenes pålydende (nominelle) verdi blir lik den "gamle" aksjens pålydende. Selskapets aksjekapital blir derfor den samme. En splitt av aksjer medfører at kroneverdien synker og aksjen kan således bli lettere omsettelig. Dette kan bidra til at kursen løftes noe etter en splitt. |
| Spread | Differansen mellom kjøper- og selgerkurs. |
| Stengning | En stengningshandel foretas ved at man kjøper tilbake en opsjon eller future hvis man har solgt, eller ved at man selger en opsjon eller future hvis man har kjøpt. Den opprinnelige posisjonen vil dermed oppveies. Også kalt lukking og utligning. |
| Tegningsinnbydelse | En oversikt over den viktigste informasjon knyttet til verdipapirer som legges ut for salg i førstehåndsmarkedet. Jf. prospekt. |
| Tegningsrett | Fortrinnsrett for en aksjonær til å kjøpe en eller flere nye aksjer ved en emisjon. Mens tegningsperioden pågår, er tegningsrettet et verdipapir i seg selv, som ofte er børsnotert. |
| Tillitsmann i et obligasjonslå | Fellesrepresentant for obligasjonseierne hvis hovedoppgave er å ivareta disses interesser og rettigheter overfor låntaker. Underliggende låneavtale angir mer spesifikt hvilke funksjoner og oppgaver som er tillagt tillitsmannen i hvert enkelt lån. |
| Totalindeksen | Denne indeksen ble erstattet av Oslo Børs Benchmark Index (OSEBX), også kalt hovedindeksen, i 2001. Den gamle totalindeksen er fra 1983-2001. |
| Ulovlig innsidehandel | Når en ved kjøp eller salg av verdipapirer benytter informasjon som en vet ikke er offentlig tilgjengelig eller allment kjent i markedet, og som er egnet til å påvirke kursen på aksjene merkbart når den blir kjent. Ref. verdipapirhandelloven. |
| Underliggende instrument | Verdipapir eller gruppe av verdipapir (indeks) som opsjonen eller futuren omfatter. Den underliggende verdien kan være renter, aksjer, indekser, kornpriser, oljepriser og ellers alt som er mulig å kvantifisere. Det under-liggende instrument for en opsjon er det verdipapir som innehaveren har rett til å kjøpe eller selge hvis han/hun innløser opsjonen. Det underliggende instrument for en future er det verdipapir som kjøper har forpliktet seg til å kjøpe og selger til å selge. En future kan være underliggende instrument for en opsjon. Også kalt underliggende verdi. |
| Utbytte | Det beløpet selskapet utbetaler som aksjonærenes andel av disponibelt overskudd. |
| Uttrekning | Nedbetaling av obligasjonslån skjer ofte ved uttrekning av et bestemt antall av lånets utestående obligasjoner. Uttrukne obligasjoner innfris til den kurs som er fastsatt i lånebetingelsene. |
| Verdipapir | Fellesbetegnelse for bl.a aksjer, obligasjoner, opsjoner og futures. |
| Verdipapirkonto | En aksjeeiers konto i Verdipapirsentralen. Viser status og endringer i aksjebeholdningen. |
| Verdipapirsentralen | Verdipapirsentralen (VPS) leverer infrastruktur og tjenester for oppgjør og registrering av rettigheter for verdipapirer (eierregister). Tilbyr registrering av alle de viktigste typene finansielle instrumenter som omsettes i Norge – aksjer, obligasjoner, egenkapitalbevis, sertifikater og fondsandeler. Se også VPS. |
| Volatilitet | Gir uttrykk for hvordan kursen endres ved en renteendring på ett prosentpoeng. Ved en volatilitet på -3 vil kursen falle med 3 prosentpoeng dersom effektiv rente øker med ett prosentpoeng. Omvendt reaksjon ved rentenedgang. Høy volatilitet øker sjansene for at opsjonen skal gå in-the-money noe som øker verdien på opsjonen. Volatiliteten kan være estimert, historisk eller implisitt. |
| VPS | VPS (Verdipapirsentralen) leverer infrastruktur og tjenester for oppgjør og registrering av rettigheter for verdipapirer (eierregister). Tilbyr registrering av alle de viktigste typene finansielle instrumenter som omsettes i Norge – aksjer, obligasjoner, egenkapitalbevis, sertifikater og fondsandeler. Se også Verdipapirsentralen. |
| Warrants | Warrants er kort fortalt kjøpsopsjoner med lang løpetid (normalt over 1 år). Disse (til forskjell fra standardiserte opsjoner) utstedes ikke av børsen hvor de er notert/handles, men av finansielle institusjoner som f.eks. banker/meglerhus. Som oftest stiller utstederen også priser (kjøper- og selgerkurs) i sine egne warrants (såkalt market maker). Utstederen er den eneste som kan utstede nye warrants, og en investor (kunde) kan ikke selge en warrant uten å inneha (ha kjøpt) den først. I det standardiserte opsjonsmarkedet kan kunden utstede opsjoner (selge uten først å ha kjøpt). Dette er den største forskjellen mellom standardiserte opsjoner og warrants. Fordi utstederen er eneste utsteder/market maker (monopol) og fordi utstederen garanterer likviditet (kontinuerlig prisstillelse), vil prisene normal være høyere enn tilsvarende i det standardiserte opsjonsmarkedet. |
| Åpen balanse | Antall kontrakter hvor stengning ennå ikke er foretatt. |